Om kryssord
Kryssord er den mest vanlige formen for ordpuslespill. I Norge går den vanligste varianten ut på å finne riktige synonymer til oppgitte stikkord og skrive dem inn i et rutenett av vannrette og loddrette ruter.
Historie
Spillet ble første gang presentert i New York Worlds søndagsutgave 21. desember 1913 av Arthur Wynne, som var ansvarlig for underholdningssidene i avisen. I 1920-årene kom det til Europa, og i 1925 trykket Allers det første kryssordet i norske ukeblader. I dag har nesten alle norske blader og aviser kryssord, og det ble i 2006 solgt 2,1 millioner rene kryssord- og sudokublader i Norge. Ukebladet Hjemmet har arrangert norgesmesterskap i kryssord siden 1969. Nesten alle kryssord i Norge er på bokmål.
Kryssord var den første tjenesten The New York Times våget å ta betaling for på sine nettsider. I dag har avisen 40 000 personer som betaler 30 dollar hvert år for å løse kryssord på Internett. I USA arrangeres hvert år konkurransen American Crossword Puzzle Tournament.
Ulike kryssordtyper
De fleste norske kryssordtyper er av typen med nøkkelordet inne i diagrammet. I USA og Storbritannia, er de fleste kryssord med nøkkelordet utenfor diagrammet.
Ordinære norske kryssord
De aller fleste norske kryssord, går ut på å finne synonymer til et gitt nøkkelord. En annen variant er at man skal finne navn eller et anagram av det gitte ordet. Avisa VG har et kryssord som heter «Loddrett løgn», hvor de loddrette løsningene er antonymer til nøkkelordet.
Mange slike kryssord går også ut på å finne informasjon knyttet til et bilde, gjerne i form av en «gate» som er fremhevet i en annen farge i kryssordet. I slike kryssord vil det ofte være et tema som går igjen. Dessuten er ofte kryssordet laget som en konkurranse, der man kan vinne en premie ved å sende det inn til avisen, eller sende «gatesetningen» som en sms-melding til den som utgir kryssordet.
Kryptiske kryssord
I Storbritannia og andre samveldeland er det vanlig med kryptiske kryssord i avisene. Et typisk «stikkord» består av flere ord, og begynnelsen eller slutten av dette utgjør et ordspill som gir løsningen på spørsmålet som stilles. Det behøver ikke alltid å være et logisk synonym, men kan eksempelvis ha samme grammatikk. Stort sett er lengden på svaret, som kan være flere ord, gitt i bak stikkordene. Ulike tegn indikerer ulike ordspill. Disse kryssordene forlanger mer av løserne enn de vanlige kryssord basert på synonymer. Det kan ta lang tid å lære seg disses egenarter. Særlig kjent er det kryptiske kryssordet som daglig trykkes i The Times.
Kryptiske kryssord må ikke forveksles med kryptogram, som er en helt annen form for ordpuslespill.
Kodekryssord
I kodekryssord er det normalt ingen stikkord. Derimot er alle bokstavene erstattet med tall. Tallet en bokstav representerer, er likt gjennom hele kryssordet. Etterhvert som man gjetter seg frem til riktige bokstaver, kommer det nye ord og setninger frem.
Kombikryssord
Kryssordet er en hybrid mellom CIS-kryssord ("Clues In Squares") og kodekryssord ved at det finnes både ordinære stikkordsruter samt at hver bokstavrute i tillegg har sitt eget tall (som i kodekryssord.) Denne typen kryssord griper mer og mer om seg og er ypperlig for de som føler seg "fremmed" for kryssord.
Utfyllingskryssord
En annen variant er «utfyllingskryssord», også kalt selvbygger, hvor alle løsningsordene står utenfor diagrammet.